Skøytesporten har på en eller annen måte forskanset seg i den Norske kulturarven. Helt tilbake til før år 1000 kan vi i Snorres Kongesagaer lese om bragder på isen. Spesielt blir Øystein Magnusson trukket fram som et framifrå stort skøytetalent, i motsetning til sin bror Sigurd Jorsalfare som ikke taklet kunstene på samme måten.

Det rare og fine er at selv den oppvoksne slekt kan mer om skøytesporten enn man kan forvente seg. Navn som Hjallis, Maier, Storholt, Stenshjemmet, Stensen, Sjøbrenn (de fire essa), Haiden, Oxholm, Jensen, Koss, Søndrål og nå i nyere tid Bøkko har hver sin generasjon med tilhengere og "mimrere". Rundetider, publikumsaktiviteter, oppmøte og ikke minst været og hva som var i koppen er sentrale samtaletema når isen legger seg og stålet atter blir funnet fram.

Det er så tårene kommer fram hos en skøyteentusiast en lørdag formiddag i fritidsparken når isstadion er krydret med barn, ungdom og voksne i alle regnbuens farger som sklir rundt på denne innbydende glatte flaten. For noen en utfordring bare å holde balansen, for andre en eksplosjon i mestring og utfoldelse. Første gangen man klarer å gå bakover, så neste gang til og med klare å legge over i svingene mens man går bakover – åååå hvor herlig det er.

For ikke å snakke om Norges "one and only" kunstløper Sonja Henie. Fortsatt er vi nordmenn stolte av hennes prestasjoner på 1920 og 1930-tallet. Og stolte kan vi være med rette for 3 OL gull og 10 verdensmesterskap taler for seg.

Dessverre så ser vi en utvikling de senere år hvor aktive skøytegrupper blir både færre og mindre. Heller ikke kunstløpsklubber er å oppdrive i hver grend. Utfordringen norsk idrett og særskilt det enkelte idrettslag står overfor er å klare å fange og organisere flere av de skøyteinteresserte gutter og jenter vi ser på "løkka" hver kveld og helg som boltre seg i gleden over skøytesportens utfordringer. Heldigvis har ishockeyklubben både i Skien og andre steder klart å fange en del, men fortsatt er det mange der ute som både hadde hatt godt av, hatt glede av og ikke minst hatt talent for å videreføre stolte Norske tradisjoner videre til nye generasjoner.

For mon tro hva Øystein Magnusson og broder`n Sigurd Jorsalfare snakket om da de stod på kanten av et islagt vann med sine skøyter under armen. Ikke helt ulikt de slengbemerkninger og sleivspark dagens ungdom utfordrer hverandre med tenker jeg. Men hva om de hadde stått på kanten av isstadion i Skien fritidspark i dag og sett på det yrende livet og de store ferdighetene dagens barn kan vise til. Jeg tror de hadde blitt dyktig imponert og tilfreds med hva de en gang satt i gang.

Velkommen til glede og opplevelse på isen med og uten hjelm med horn.